BEKLAGELSE

06.06.2017
I min artikkel i Dag og Tid den 26. mai 2017, skrev jeg om terroren som skjer i verden, og som kan komme til Norge og for eksempel gjøre seg gjeldende under de Skeive Dager som snart kommer. Jeg forsøkte å illustrere at skremmende individer kan finnes i alle sammenhenger, til og med i en organisasjon som Skeiv Verden.
Jeg gikk for langt i å beskrive en konkret person som jeg opplevde for noen år siden viste sympatier med Islam Net. Selv om jeg ikke navnga vedkommende, viste kommentarfeltet at flere gjenkjente ham. Noen bekrefter overfor meg at de har oppfattet det samme som jeg har hørt og sett, mens andre fremhever at min beskrivelse gir et fullstendig feilaktig bilde av ham. Uansett; målet mitt var ikke å ramme ham, og jeg beklager at så skjedde.

Det er to ting som jeg anger på.For det første at jeg formulerte meg slik at mennesker opplevde at jeg beskrev en bekjent av dem som "en tikkende bombe", og for det andre at mine uheldige formuleringer fikk fokus over på noe annet enn det jeg ønsket med artikkelen. Det at en person oppleves som skremmende, berettiger ikke å bli definert som en tikkende bombe. Heller ikke det at en person har vært i kontakt med, eller for flere år siden har vist sympati for, Islam Net. Jeg beklager til ham og dere alle!
I artikkelen nedenfor beskriver jeg hvorfor slik oppførsel skaper angst hos meg.
Åpen kamp mot skjulte krefter.
Jeg vil si noe om det å leve i angst. Alle mennesker kan kjenne på frykt når nyhetene viser terrorens grusomme ansikt. Dette opplever også jeg, men i tillegg vekkes konkrete minner fra det jeg har opplevd i eget liv. Det er ikke bare torturen, krigsopplevelsene, drapsforsøkene og familiens brutale avvisning av meg som fortsatt plager meg den dag i dag. Det som er aller vanskeligst for meg er redselen for at det som jeg flyktet fra kommer nær meg igjen. Jeg blir redd av å gjenkjenne de samme religiøse kreftene, den samme argumentasjonen, den samme påståtte logikken, og elementer av de samme trekkene innen enkeltpersoner, enkeltmiljø og i storsamfunnet.

Mange ting har vekket angst og panikk. For en som frykter fremveksten av konservative muslimers holdninger, og som har opplevd deres herjinger, er det skremmende;
*at religiøse ledere i Norge, deriblant daværende leder av paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge, ikke aktivt kunne ta avstand fra dødsstraff for homofile muslimer.

* at den samme personen som da ledet Islamsk Råd Norge, noen år senere ble fremmet som ordførerkandidat for et politisk parti (selv om jeg både forstår og aksepterer at han nå formidler andre meninger).

* at bruken av symboler som det er vanlig å assosiere med sterkt konservative muslimske holdninger, som niqab og burka, blir fokusert i media og forsvart på en slik måte at det fremstilles som islamofobisk å kjempe imot.

* at Skeiv Verden som jeg trodde først og fremst skulle kjempe for homofile muslimers rettigheter, aktivt velger å fremme bruk av konservative muslimske plagg.

* at muslimske organisasjoner inviterer svært konservative predikanter til konferanser i Norge.

* at unge muslimer verver seg som IS-krigere og aktivt rekrutteres av svært konservative muslimer.

* at organisasjoner, som Islam Net, uttrykker klart at homofil praksis ikke er tillatt i Islam, får tilslutning.

* at aktivister og politiske miljø som jeg trodde kjempet på homofile muslimers side, går imot meg fordi jeg bruker min ytringsfrihet og stille opp i en paneldebatt med et bredt lag av debattanter, fordi også Hege Storhaug skulle delta.

Denne angsten blir ikke mindre av at jeg får tilsendt strenge Koranvers og trusler, at mine leserinnlegg avler stygge kommentarer på sosiale medier, og at fremstående medlemmer i Skeiv Verden går i første rekke for å bekjempe mine ytringer. Mange av mine venner observerer at kjenninger som er uenig med meg opererer med flere identiteter, kommer med angrep på gata og på Facebook, samler sine venner i en truende front mot meg, og aktivt skaper uro og frykt. Jeg må tåle å bli definert som dum og islamofob. Min måte å overleve på har hele tiden vært å kjøre hardt mot hardt. Jeg har skreket, ikke tiet. Jeg har kastet flombelysning på, ikke skjult. Jeg har hele tiden visst at kampen kan ta mitt eget liv, men målet mitt har vært at jeg skal ha gjort det bedre for de andre som kommer etter meg. Jeg har ikke alltid uttrykt meg klokt, men de som vil forstå har forstått mitt budskap. 
 
Jeg har fått mye støtte for at jeg stod offentlig frem som homofil. Skeiv Verden og andre organisasjoner og aktivister har støttet dette. Det punktet som det alltid har vært vanskelig for andre å akseptere, er at jeg har valgt å utfordre muslimer til å endre sine holdninger til homofile. Jeg har gått ut mot de religiøse lederne, moskeene og de muslimske organisasjonene. Andre har ført den samme kampen innen kristne miljø, og deres kamp har båret frukter. Etter hvert har noen kristne ledere og organisasjoner forandret sitt syn på homofili. Det samme har imidlertid i liten grad skjedd innen Islam.

Da jeg i 2007 valgte å gi homofile muslimer en offentlig stemme, var det ikke for å få et øyeblikks oppmerksomhet. Jeg ville bringe kampen for homofiles muslimers rettigheter ut på den offentlige kamparenaen. På den arenaen har jeg kjempet hele tiden siden. Media valgte å definere meg som den første homofile muslimen som har stått offentlig frem, og det har blitt et slags varemerke som gjentas hver gang mitt navn presenteres. Det finnes flere eksempler på andre homofile muslimer som har vist seg i media før jeg gjorde det. Like mange eksempler finnes på at de har trukket seg, ofte som følge av manglende støtte og at de religiøses krefter har rammet dem. Jeg har ikke gitt meg. Heldigvis er jeg ikke lenger alene på den offentlige kamparenaen. Amal Aden er et godt eksempel på dette. 
 
Skeiv Verden har vært en viktig organisasjon som har gitt hjelp til mange mennesker. Jeg var lenge aktiv i Skeiv Verden, men opplever nå at denne organisasjonen gjør veivalg som jeg er uenig i. Det er greit. Slik er det med organisasjonslivet. Nye ledere og nye medlemmer vil andre ting. Jeg forbeholder meg imidlertid retten til å utfordre - også Skeiv Verden! Det er godt ment! Det er derfor svært smertefullt for meg at aktive medlemmer i Skeiv Verden mistenkeliggjør og nesten mobber meg. Der jeg før møtte motstand fra de religiøse miljø, møter jeg den nå også fra muslimer i Skeiv Verden.

Det står alle fritt å velge strategi og virkemidler. Jeg vil alltid være den som går høyt på banen, i front og i offentligheten. Jeg ber om tilgivelse for at jeg ikke alltid velger de riktige ordene. Jeg ber likevel om respekt for at jeg er en ærlig kjemper for en god sak.

Til slutt vil jeg håpe at alle også i år får fantastisk flotte Skeive Dager, som inkluderer en herlig parade! Sammen er vi sterke, selv om vi ikke alltid er enige!
Kaltham Alexander Kie
Osterhaus gt 16 a
97412834
Kaltham65@hotmail.com
© 2017 Muslim i Norge. Alle rettigheter forbeholdt.
Drevet av Webnode
Lag din egen hjemmeside gratis! Denne nettsiden ble laget med Webnode. Lag din egen nettside gratis i dag! Kom i gang